Brev til/fra Statsforvalteren

Innledning

I forbindelse med detaljreguleringsplanen for Landås felt L3-L6 som ble lagt frem for kommunestyrevedtak 9. april 2024, hadde vi som beboere i nedre Asker terrasse sendt inn et "rekkefølgekrav", for å kunne regulere inn en universell og trafikksikker gang,- sykkel- og skolevei fra Høn-Landås, via kulvert under dagens jernbane og den allerede regulerte gang-, og sykkelveien på "Perlen" og inn til Asker sentrum/skoleelevers bosted som vist under.

Vår begrunnelse for dette "rekkefølgekravet" var for å unngå alvorlige trafikkskader grunnet den nåværende reguleringen fra 13. november 2018, av en ikke-universell og svært trafikkfarlig gang-, sykkel- og skolevei fra Høn-Landås, via Asker terrasse og inn mot Asker sentrum/skoleelevers bosted.

Statsforvalteren som klageinstans i plansaker

Statsforvalteren er klageinstans for vedtak om reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven.

Krav til bruk av vei- og gatenormal for Asker kommune (Askers veinormal)

Kravet til at "gjeldende vei- og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn" for samferdselsanlegg på Høn-Landås prosjektet er iht lover, forskrift, samferdselsutredning, samt det overordnede og juridisk bindene kravet spesifisert i § 8.2 Overordnet krav i områdereguleringsplanen for Høn-Landås vedtatt 13. november 2018, og detaljreguleringsplanen for Landås felt vedtatt 9. april 2024.

Ved planvedtak er Askers veinormal juridisk bindene iht plan og bygningsloven § 12-4. Rettsvirkning av reguleringsplan hvor det står: "En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6".

For detaljer, se: Askers veinormal.

På Statens vegvesens sin nettside, kan man også lese følgende om kravende til vegnormaler:

"Vegnormaler er hjemlet i lovverk og gjelder all offentlig veg/gate, både for Statens vegvesen og andre myndigheter*. Vegnormalene er kravdokumenter".

*Asker kommune er veimyndighet for kommunale offentlige veier i Asker.

Bildene under viser blant annet det som må være et av Norges mest trafikkfarlige veikryss, sett i lys av at dette "blinde" T-krysset er en del av gang-, sykkel- og skoleveien fra Høn-Landås, via Asker terrasse, og inn mot Asker sentrum/skoleelevers bosted, og ikke møter noen krav til universell utforming og trafikksikkerhet iht Askers veinormal (flere enn 25 avvik til trafikksikkerhetskrav kan dokumenteres). Se Saksbehandling iht veinormal for detaljer.

Påklage sendt til Statsforvalteren 14. mai 2024

Jeg oversendte en påklage til Statsforvalteren 14. mai 2024, etter at Asker kommune hadde bekreftet 2. april 2024 (for detaljer, se Brev fra Asker kommune), at kommunen hadde avviket og ikke fulgt opp det overordnede og juridisk bindende kravet iht pkt. 8.2 Overordnet krav, i områdereguleringsplanen for Høn-Landås vedtatt 13. november 2018, og detaljreguleringsplanen for Landås felt L3-L6 vedtatt 9. april 2024 at:

"Ved opparbeidelse av offentlig samferdselsanlegg skal gjeldene vei- og gatenormal for Asker kommune legges til grunn."
Ved planvedtak er det overordnede kravet til å bruke Askers veinormal, også juridisk bindende iht plan og bygningsloven § 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan.

Asker kommune skriver nemlig i brevet datert 2. mai 2024 følgende:

"Vei- og gatenormal for Asker har visse anbefalinger mht. bredde og standard til gang-/sykkelvei".
"Vei- og gatenormalen er ikke juridisk bindende, men en anbefaling mht. veistandard som skal tilstrebes dersom forholdene på stedet tilsier at så er mulig".

Politikerne har altså gjennomført 2 planvedtak på Høn-Landås, hvor det overordnede og juridisk bindende kravet til at "gjeldende vei- og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn" for samferdselsanlegg på Høn-Landås har blitt avviket og ikke blitt fulgt opp av Asker kommune. Resultatet er at en ikke-universell og svært trafikkfarlig gang-, sykkel- og skolevei er regulert inn fra Høn-Landås, via Asker terrasse og inn mot Asker sentrum/skoleelevers bosted.

Det som også er svært alvorlig, er at Asker kommune har gjennomført to planvedtak på Høn-Landås, hvor kravet til bruk av Askers veinormal var klart spesifisert i § 8.2 Overordnet krav, selv om kommunen tydeligvis visste at de ikke har fulgt det overordnede og juridisk bindende kravet til bruk av Asker veinormal for samferdselsanlegg på Høn-Landås.

Dette er en feil faktisk forutsetning og et villedende grunnlag for vedtak, og det fremstår, som at reguleringsplanene er vedtatt på feil faktisk forutsetning, ved at politikerne har lagt til grunn at veinormalen er juridisk bindende - noe som Asker kommune i ettertid bestrider i brevet av 2. april 2024.

Følgende to saker ble påklaget til Statsforvalteren

Sak 1: Etter planvedtak, kan ikke Asker kommune avvike fra det overordnede og juridisk bindende kravet som er spesifisert i pkt. 8.2 Overordnet krav i reguleringsplanene: "Ved opparbeidelse av offentlig samferdselsanlegg skal gjeldende vei- og gatenormal for Asker kommune legges til grunn".

Begrunnelse:

Kravene til å bruke gjeldende vei- og gatenormal for Asker kommune for samferdselsanlegg på Høn-Landås er hjemlet i lover, forskrift, samferdselsutredning, og 2 planvedtak (se Askers veinormal og Universell utforming for detaljer).
I plan og bygningsloven § 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan, er følgende beskrevet: "En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 12-13".
Dette innebærer at alle bestemmelser i reguleringsplanene er rettslig bindende, og ved planvedtak kan derfor ikke Asker kommune avvike fra det overordnede og juridisk bindene kravet iht plan og bygningsloven § 12-4, til at gjeldende vei og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn for samferdselsanlegg på Høn-Landås.

Hvis Asker kommune ville ha avviket fra det overordnede og juridisk bindende kravet nedfelt i planvedtakene til at " gjeldende vei-, og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn" for samferdselsanlegg på Høn-Landås, finnes det kun to lovlige fremgangsmåter slik jeg ser det:

Endring av reguleringsplanen etter plan og bygningsloven § 12-14 Endring og oppheving av reguleringsplan (endringsvedtak i kommunestyret).
Plan og bygningsloven § 19-2 Dispensasjonsvedtaket, hvor det står følgende: "Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet".

Oppsummering

Asker kommune har avviket fra plan og bygningsloven § 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan og kan heller ikke dokumentere at de har gjort en endring av reguleringsplanen etter plan og bygningsloven § 12-14 Endring og oppheving av reguleringsplan (endringsvedtak i kommunestyret) eller gitt en varig dispensasjon etter plan og bygningsloven § 19-2 Dispensasjonsvedtaket. Hvis dette var gjort i forkant av planvedtakene, ville heller ikke pkt 8.2 Overordnet krav stått som et overordnet krav i reguleringsplanene.

Sak 2: Ved at Asker kommune har avveket og ikke fulgt opp det overordnede og juridisk bindene kravet til å bruke Askers veinormal på Høn-Landås, så strider dette med plan og bygningsloven § 1-6. Tiltak.

Begrunnelse

§ 1-6. Tiltak. I § 1-6 Tiltak, står det spesifisert: "Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse". For detaljer, se § 1-6 Tiltak

12-4. Rettsvirkning av reguleringsplan. I § 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan, står det blant annet følgende: "Tiltak etter § 1-6 første ledd, herunder bruksendring etter § 31-2, jr. også § 1-6 andre ledd, må ikke være i strid med planens arealdel og bestemmelser". For detaljer, se plan og bygningsloven § 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan.

Oppsummering

"Tiltaket" om å regulere vår private adkomstvei/gatetun (Gbnr 2/289) og en del av vårt fellesareal (Gbnr 2/294) til en ikke-universell og svært trafikkfarlig kombinert offentlig vei, og en gang,- sykkel- og skolevei, og som ikke møter noen krav iht Asker veinormal strider med lover, forskrift, samferdselsutredning og planvedtak på Høn-Landås (for detaljer, se Askers veinormal).

NB. Sak 2, ble aldri behandlet av verken Asker kommune eller Statsforvalteren iht min påklage datert 14. mai 2024.

Jeg har i et brev til kommunen, datert 30. juni 2025, som et svar på et eksproprieringsvarsel, bestridt lovligheten av dagens regulering av en ikke-universell og svært trafikkfarlig gang-, sykkel- og skolevei fra Høn-Landås, via Asker terrasse og inn til Asker sentrum/skoleelevers bosted. Dette iht følgende lovhjemmel:

Plan og bygningsloven § 32-1 Ulovlige tiltak, hvor det står at "Tiltak som iverksettes og som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, er ulovlige tiltak".

Asker kommunes omskriving/manipulering av mitt brev til Statsforvalteren

Jeg har klart spesifisert at de to sakene jeg påklaget (Sak 1 og Sak 2 over) til Statsforvalteren gjelder at: Asker kommune ikke kan fravike planvedtak (både områdereguleringsplan for Høn-Landås vedtatt 13. november 2018 og detaljreguleringsplanen for Landås felt L3-L6 datert 9. april 2024) hvor det overordnede og juridisk bindene kravet om at vei- og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn, står klart spesifisert i § 8.2 Overordnet krav.

Hva skjer så når Asker kommune videresender min påklage til Statsforvalteren, via kommunens eget brev?

Jo, da står det følgende vedrørende Sak 1 og Sak 2:

Vurdering av klagen fra Gundersen i nedre Asker:

"Klagen retter seg mot trafikksikkerheten, og bredden, av regulert gang- og sykkelvei. Som også påpekt av forslagstiller er dette tatt stilling til i områdereguleringen i 2018, og er ikke en del av planområdet for detaljplanen felt L3-L6. Kommunedirektøren har derfor vært i tvil i forhold til om klagen egentlig burde avvises fra behandling, men er likevel kommet til at det er mest hensiktsmessig at den behandles sammen med klagen fra Asker elveforum.

Siden gang- og sykkelveien ikke er en del av det vedtatte plankartet, så er det ikke grunn til å ta klagen til følge".

Kommentar

Fra å være en påklage som gjaldt at: Asker kommune ikke kunne fravike et overordnet og juridisk bindene krav til bruk av Asker veinormal på Høn-Landås feltet iht planvedtak (se Sak1 og Sak2 over), så har altså Asker kommune nå manipulert og omskrevet min påklage i brevet til Statsforvalteren til å gjelde at "Klagen retter seg mot trafikksikkerheten, og bredden, av regulert gang- og sykkelvei"!

Asker kommune har vist manglende saklighet, sannferdighet og redelighet i saksbehandlingen (brudd på forvaltningsetiske prinsipper), og bryter forvaltningsloven (§ 11 og § 17 - utrednings- og informasjonsplikt) som følger:

Ifølge forvaltningsloven § 11 har offentlige myndigheter en veiledningsplikt og skal behandle saker på en objektiv måte.
Ifølge forvaltningsloven § 17 skal forvaltningen sørge for at en sak er "så godt opplyst som mulig før vedtak treffes".

Det manipulerte og omskrivende brevet fra Asker kommune er undertegnet av kommunedirektør Lars Bjerke (til høyre), som vist på bilde under (fotograf: Knut Bjerke).

Asker kommune skriver i brevet til Statsforvalteren den 20. august 2024 følgende:

"Kommunen forstår at klager kan bli noe i tvil i forhold til om kommunens vei- og gatenormal er juridisk bindende, eller ikke. Som det ligger i navnet, er dette en norm og altså ikke juridisk bindende i seg selv. Gjennom planvedtak kan normen likevel gjøres bindene. Det er imidlertid slik at planen konkret kan løse dette annerledes, og nyere plan kan også fravike eldre plan, det er derfor ingenting i veien for at deler av vei- og gateanlegg likevel fraviker normen, etter en konkret vurdering i planen". Se brev fra Asker kommune datert 20. august 2024 for detaljer.

Jeg bestrider sterkt riktigheten av det som Asker kommune har skrevet over, som jeg har kommentert og dokumentert punktvis under

Generelt: Bruken av Asker veinormal er et krav iht lover og forskrift som følger:

Plan og Bygningsloven § 1-1 og § 29-4
- § 1-1: "Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig". (Link til plan og bygningsloven § 1-1).
- § 29-4: "Kommunen skal påse at veglovas bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt" (Link til plan og bygningsloven § 29-4).
Lov om vegar (Veglova) § 1a og § 13
- § 13: "Departementet gir føresegner om anlegg av offentlig veg (vegnormaler)" (link til veglova § 13).
På Statens vegvesen sin nettside kan man lese følgende om kravene til vegnormaler:
- "Vegnormaler er hjemlet i lovverk og gjelder all offentlig veg/gate, både for Statens vegvesen og andre myndigheter*. Vegnormalene er kravdokumenter". * Asker kommune er veimyndighet for kommunale offentlig veier og gater i Asker.

Asker kommune skriver:

Min kommentar:

Vei og gatenormalen for Asker kommune ble et overordnet og juridisk bindende krav ved de to planvedtakene av områdereguleringsplanen på Høn-Landås 13. november 2018 og for detaljreguleringsplanen på Landås felt L3-L6 9. april 2024. Dette iht § 8.2 Overordnet krav, i reguleringsplanene, hvor det er spesifisert at "gjeldende vei- og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn" for samferdselsanlegg på Høn-Landås.
Askers veinormal er juridisk bindene iht plan og bygningsloven § 12-4. Rettsvirkning av reguleringsplan hvor det står: "En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6".

Asker kommune skriver: "Det er imidlertid slik at planen konkret kan løse dette annerledes...".

Min kommentar:

Det Asker kommune skriver her er tydeligvis kun en generell formulering for hva kommunen kunne ha gjort, og ikke hva de har gjort på Høn-Landås. Asker kommune har skrevet "Det er imidlertid slik at planen konkret kan løse dette annerledes...", og det står ikke noe om at kommunen har løst det annerledes. Dette underbygges av at Asker kommune ikke kan dokumentere noen konkrete faglige vurderinger av trafikksikkerheten i Asker terrasse i de 46 plandokumentene som er dokumentasjonen på det arbeidet som er utført i forbindelse med områdereguleringen.

Asker kommune skriver: "..og nyere plan kan fravike eldre plan".

Min kommentar:

Her har også Asker kommune brukt ordet kan i sin formulering, men det overordnede og juridisk bindene kravet i pkt 8.2 Overordnet krav, til at "gjeldende vei- og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn" for samferdselsanlegg på Høn-Landås, og som er spesifisert i den vedtatte områdereguleringsplanen for Høn-Landås, er også et overordnet og juridisk bindene krav for detaljreguleringsplanen for Landås felt L3-L6.

Asker kommune skriver: ".. det er derfor ingenting i veien for at deler av vei- og gateanlegg likevel fraviker normen, etter en konkret vurdering i planen".

Min kommentar:

Asker kommune kan ikke dokumentere noen konkret faglig vurdering av trafikksikkerheten i Asker terrasse som er utført i forbindelse med områdereguleringsplanen. Tvert i mot, har de i e-mailer, innsynssaker, møter, etc. dokumentert at de ikke har gjort noe som helst vedrørende trafikksikkerheten i Asker terrasse.
- Etter gjennomgang av de 46 dokumentene som er dokumentasjonen på det arbeidet som er utført i forbindelse med områdereguleringen på Høn-Landås, er det eneste jeg finner vedrørende trafikksikkerhet i Asker terrasse beskrevet i Samferdselsutredning datert den 22.01.2018:
  - "Asker terrasse er en privat vei de siste 125 meterne av strekningen mot planområdet i øst. Veien har en bredde på 4 meter og det er ikke registret gateparkering på strekningen. Asker terrasse er ikke tilrettelagt for myke trafikanter, men det er opparbeidet flere fartsdumper på strekningen".
  - For det første er ikke vår private vei 4 meter bred, men 3 meter bred, og videre står det klart at "Asker terrasse er ikke tilrettelagt for myke trafikanter."

Vurderinger som er helt usynlige i plandokumentene og heller ikke er dokumenterbare, og først dukker opp i et brev til Statsforvalteren etterpå, oppfyller ikke kravet til forsvarlig skjønnsutøvelse. En slik vurdering må fremgå av planvedtakets grunnlag for å være gyldig.

Statsforvalteren skriver i svarbrevet den 12. november 2024, følgende:

"Kommunestyret er planmyndighet. Det er kommunen som avgjør hvilke områder som skal med i reguleringsplanen og arealdisponeringen i planområdet. En vedtatt reguleringsplan er en politisk beslutning, der kommunestyret har avveid ulike planhensyn og interesser".

Min kommentar:

Hvordan "kommunestyret har avveid ulike planhensyn og interesser", når den informasjonen Asker kommune gir til politikerne kan karakteriseres som usann, skjønner jeg ikke! Asker kommune har ved planvedtak spesifisert det overordnede og juridisk bindende kravet til at "vei- og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn" iht § 8.2 Overordnet krav, men når jeg fremlegger dokumentasjon (i møter, debattinnlegg, etc.) på flere enn 25 avvik til trafikksikkerhetskrav iht Askers veinormal, så får jeg et brev 2. april 2024, hvor Asker kommune skriver at "Vei- og gatenormalen er ikke juridisk bindende, men en anbefaling mht. veistandard som skal tilstrebes dersom forholdene på stedet tilsier at så er mulig".
Politikerne har så klart gått ut fra, at ved planvedtak har samferdselsanleggene på Høn-Landås, inklusiv gang-, sykkel- og skoleveien fra/til Høn-Landås blitt regulert på bakgrunn av det overordnede og juridisk bindende kravet i reguleringsplanene til bruk av Askers veinormal, og ikke at kommunen har ment at: "Vei- og gatenormalen er ikke juridisk bindende, men en anbefaling mht. veistandard som skal tilstrebes dersom forholdene på stedet tilsier at så er mulig". For detaljer, se Brev fra Asker kommune.

Statsforvalteren skriver:

"Etter Statsforvalterens syn har kommunen vurdert klagene på en god måte, og det er ikke tvil om at vurderingene som er gjort ved planvedtaket baserer seg på relevante og saklige reguleringsmessige hensyn. Statsforvalteren finner ikke grunnlag for å sette kommunens vurderinger til side."

Min kommentar:

Statsforvalteren mener tydeligvis at det ikke er: "tvil om at vurderingene som er gjort ved planvedtaket baserer seg på relevante og saklige reguleringsmessige hensyn".

Jeg mener at Statsforvalteren tar grundig feil, og at det tvert i mot er meget stor sannsynlighet at vurderingene som er gjort av Asker kommune ved planvedtaket baserer seg på ikke relevante og ingen saklige reguleringsmessige hensyn!

Dette basert på at Asker kommunes saksbehandling strider med følgende krav (for detaljer, se Askers veinormal):

Lov om vegar (veglova), § 1a og § 13. For detaljer, se § 1a og § 13.
Forskrift om anlegg av offentlig veg, § 3. pkt. 6. Vegnormaler. For detaljer, se § 3. pkt. 6.
To planvedtak på Høn-Landås som spesifiserer at gjeldende vei- og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn for samferdselsanlegg på Høn-Landås.
Plan og bygningsloven § 1-1, Lovens formål, som fastslår at byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
Plan og bygningsloven § 1-6 Tiltak, som fastslår at Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan.
Plan og Bygningsloven § 12-4. Rettsvirkning av reguleringsplan. En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6. At "vei- og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn" for samferdselsanlegg på Høn-Landås er derfor et overordnet og juridisk bindende krav.
Plan og bygningsloven § 19-2 Dispensasjonsvedtaket. Dispensasjonssøknaden til ikke å bruke Asker veinormal måtte ha blitt behandlet etter plan- og bygningsloven § 19-2 før planvedtak 13. november 2018 (da bruken av Askers veinormal ble et overordnet og juridisk bindende krav ved planvedtak), og at de nokså strenge vilkårene for å dispensere fra kravene i planen måtte ha blitt oppfylt. For detaljer, se § 19-2. Dispensasjonsvedtaket.

Asker kommune har også avviket og ikke fulgt opp føringer og krav til universell utforming som spesifisert i:

Nasjonal transportplan (NTP) for 2014-2023, side 225
Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 for Asker kommune.
Plan og bygningsloven (§ 1-1, femte ledd).
Planprogram for Høn-Landås datert 18. juli 2016.
Statens vegvesen, Vegnormal N100 - Veg- og gateutforming.
Vei- og gatenormal for Asker kommune 2010.
Likestillings- og diskrimineringsloven.
FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Konklusjon

Statsforvalteren mener at det: "ikke er tvil om at vurderingene som er gjort ved planvedtaket baserer seg på relevante og saklige reguleringsmessige hensyn", selv om Asker kommune har avviket og ikke fulgt opp lover, forskrift, samferdselsutredning og to planvedtak, etc.

Dette har ført til at det har blitt regulert inn en ikke-universell og en svært trafikkfarlig gang-, sykkel- og skolevei fra Høn-Landås, via Asker terrasse og inn mot Asker sentrum/skoleelevers bosted.

Bildene under viser det som jeg mener må være en av Norges mest trafikkfarlige gang-, sykkel- og skoleveier, med flere enn 25 avvik til trafikksikkerhetskrav iht det overordnede og juridisk bindende kravet til at "gjeldende vei- og gatenormal for Asker kommune skal legges til grunn", for samferdselsanlegg på Høn-Landås

I tillegg til krav til bruk av veinormaler som vist over, står det følgende i utredning og rapport fra Holth og Winge og Vaar advokatfirma, samt på Statens vegvesen nettside vedrørende krav til vegnormaler:

Holth og Winge har i sin utredning "Juridisk utredning av forholdet mellom veglova og plan- og bygningsloven" datert 25. september 2024, skrevet følgende: "Kommunene har på sin side utbygger- og forvaltningsansvaret for de kommunale veiene. (...) For offentlige veianlegg omfatter dette ansvaret å påse at anlegg og konstruksjoner oppfyller krav fastsatt i veglova med forskrifter og vegnormaler".

Vaar advokatfirma har i sin rapport: Bærekraft i fremtidens vegnormaler datert 1. desember 2023 skrevet følgende: Under 1.2 Hovedkonklusjoner: "Anleggsforskriften og kravene i vegnormalene er bindene for vegmyndighetene"*.

På Statens vegvesens sin nettside, kan man lese følgende om kravende til vegnormaler:"Vegnormaler er hjemlet i lovverk og gjelder all offentlig veg/gate, både for Statens vegvesen og andre myndigheter*. Vegnormalene er kravdokumenter".

*Asker kommune er veimyndighet for kommunale offentlige veier i Asker kommune.

Statsforvalterens uttalelse om at Asker kommunes planvedtak bygger på «relevante og saklige reguleringsmessige hensyn» fremstår som både feil og uforståelig.

Kommunen har verken fulgt lover, forskrifter eller de to planvedtakene som gjelder for området, og har unnlatt å legge Asker kommunes egen vei- og gatenormal til grunn slik det juridisk bindende punkt 8.2 krever.

Dette innebærer et klart avvik fra det overordnede rettslige rammeverket som skal sikre forsvarlig saksbehandling, universell utforming og trafikksikkerhet. Når slike grunnleggende krav settes til side, mister planvedtaket sin legitimitet, og det reiser alvorlige spørsmål om kvaliteten på både kommunens og Statsforvalterens vurderinger.

Jeg kan dokumentere at forutsetningene for Statsforvalterens konklusjon ikke stemmer med faktiske forhold, og at det derfor er grunn til å kreve en ny og uavhengig vurdering av hele saksforløpet.