​​​A. Asker kommunes svar i saksframlegget fra 1. oktober 2025 vedrørende vårt krav om at tiltak behandles som ulovlig etter plan og bygningsloven §§ 1-6 og 32-1

I saksframlegget fra Asker kommune vedrørende "Ekspropriasjon for gjennomføring av områdereguleringsplan for Høn-Landås, gbnr. 2/289 og del av gbnr. 2/294" skriver Asker kommune på side 8 følgende:

​

• "Tidligere behandling av klager hos statsforvalteren, og grunneiernes påstander om ulovlige forhold/tiltak, er heller ikke relevant for spørsmålet om ekspropriasjon".

 

Dette bestrider vi sterkt, da kommunens påstand er juridisk og forvaltningsmessig problematisk, særlig i lys av plan- og bygningsloven (pbl.) §§ 1-6, 32-1 og oreigningslova § 2.

​

Dette betyr i praksis at kommunen vil se bort fra at det kan foreligge et ulovlig tiltak* – og behandler ekspropriasjonssaken som om reguleringsplanen og vedtakene er gyldige og lovlige, uten å ta stilling til lovligheten først.

​

​*Tiltak, her: Regulering og fremføring av gang-, sykkel- og skolevei gjennom Asker terrasse uten at kravene i veinormal (§ 8.2) er fulgt - mangler nødvendig faglig vurdering og rettslig grunnlag.

​

Dette er ikke holdbart etter lovverket, av følgende grunner:

​

Vei- og gatenormal for Asker kommune 2010

Områdereguleringsplanen for Høn-Landås ble vedtatt 13. november 2018, og detaljreguleringsplanen for felt L3-L6 ble vedtatt 9. april 2024.

• I punkt 8.2 - Overordnet krav i reguleringsplanen for Høn-Landås er det spesifisert følgende: «Ved opparbeidelse av offentlig samferdselsanlegg skal gjeldene vei- og gatenormal for Asker kommune legges til grunn."

• Dette er juridisk bindene iht plan og bygningsloven § 12-4. Rettsvirkning av reguleringsplan hvor det står: "En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6".

• "Prinsippene om universell utforming legges til grunn ved utbygging og utbedring av veier og gater. Universell utforming innebærer utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig". 

Asker kommune har avviket og ikke fulgt opp det overordnede og juridiske bindene kravet  som beskrevet over (ref. Brev fra Asker kommune 2. april 2024), og kan heller ikke vise til noen faglig dokumentasjon av trafikksikkerheten i Asker terrasse forut for de to planvedtakene på Høn-Landås (13. november 2018 - områdereguleringsplanen for Høn-Landås og 9. april 2024 -  detaljreguleringsplanen for Landås felt L3-L6) 

​​

Statens vegvesen 

På Statens vegvesen sin nettside kan man lese følgende om kravene til vegnormaler:​​

• ​​"Vegnormaler er hjemlet i lovverk og gjelder all offentlig veg/gate, både for Statens vegvesen og andre myndigheter*. Vegnormalene er kravdokumenter".

* Asker kommune er veimyndighet for kommunale offentlig veier og gater i Asker.

​

Plan- og bygningsloven § 1-6 – “Tiltak”

 Et «tiltak» i lovens forstand er enhver fysisk endring eller bruk av eiendom som krever hjemmel i plan- og bygningsloven.

Hvis tiltaket — her regulering og fremføring av gang-, sykkel- og skolevei gjennom Asker terrasse uten at kravene i veinormal (§ 8.2) er fulgt - mangler nødvendig faglig vurdering og rettslig grunnlag, da er tiltaket ulovlig etter § 1-6 jf. § 32-1.

​​​

Plan- og bygningsloven § 32-1 – Ulovlige forhold

 Denne bestemmelsen sier at:

•  “Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.”

 

Med andre ord: Dersom det er påpekt et ulovlig tiltak, kan ikke kommunen ignorere det - de plikter å behandle spørsmålet om lovlighet før de går videre med gjennomføring (som ekspropriasjon).

 

Unntaket for “mindre overtredelser” i § 32-1 annet ledd gjelder kun ubetydelige tekniske feil – ikke et grunnleggende brudd på krav til veinormal, universell utforming, trafikksikkerhet og reguleringsgrunnlag.

 

Oreigningslova § 2 – Krav om lovlig grunnlag for ekspropriasjon

 Denne bestemmelsen sier at ekspropriasjon bare kan brukes dersom tiltaket som ekspropriasjonen skal gjennomføre er:

 

• “tvillaust er til meir gagn enn skade", dvs at fordelen med ekspropriasjon klart overstiger de skader, inklusive trafikkskader og ulemper som berørte grunneiere og brukerne av den ikke-universelle og svært trafikkfarlige gang-, sykkel- og skoleveien kan utsettes for

• og har rettslig grunnlag i plan eller lov.

 

Dersom tiltaket (gang-, sykkel- og skolevei gjennom Asker terrasse) ikke er lovlig etter plan- og bygningsloven, da faller grunnlaget for ekspropriasjon bort.

Man kan ikke ekspropriere til fordel for et ulovlig tiltak – det ville stride mot legalitetsprinsippet og være ugyldig etter forvaltningsloven § 41.

 

Forvaltningsrettslig og etisk vurdering

 Når kommunen i et saksframlegg utelater at det er fremsatt formelt krav om ulovlighetsbehandling, og samtidig hevder at det ikke er relevant, kan det sees som et forsøk på å omgå lovens plikter.

Dette bryter med:

 

• Utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 (plikten til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes),

• og god forvaltningsskikk – fordi saken ikke behandles på et objektivt, faglig og lovmessig grunnlag.

 

Oppsummering 

Når kommunen i saksframlegget hevder at påstander om ulovlige forhold ikke er relevante for ekspropriasjon, bryter dette med både plan- og bygningsloven §§ 1-6 og 32-1, samt oreigningslova § 2.

Ekspropriasjon kan ikke gjennomføres som ledd i et tiltak som er ulovlig eller mangler nødvendig faglig og juridisk vurdering. Før kommunen kan vurdere ekspropriasjon, må de derfor behandle og avgjøre spørsmålet om lovligheten av tiltaket. Å unnlate dette vil innebære et alvorlig brudd på både utredningsplikten og legalitetsprinsippet.​​